Høststemning

Man kan få høststemning av så mangt. Kulde, mørke og baksmell på skatten, for eksempel. Men, mye har med synsinntrykk å gjøre. 

Lukta av fårikål er det vanskelig å formidle i en bildeblogg. Og det ser vel ikke så vanvittig lekkert ut heller. Selv om man pynter med flotte grytekluter. De ble kjøpt på julemessa i Pasvik for over 10 måneder siden. Men, kom nå først til sin rett... Smaken av fårikål er så definitivt høst!

Denne høsten har vi reist mye. Av og til tar man til og med seg reisefølge. Da hun fikk hele sisteraden på Viderøe for seg selv, visste husets yngste å benytte seg av den. Høst og flyving hører forresten sammen. Men, mens trekkfuglene dro sør, dro vi vest. Se forrige bloggpost.

"Se ei frostrose!" sa hun. "Kor? Det e jo mildvær!" kom det fra pappa. "Se på stolpen." sa hun og pekte. "Eh, ja akkurat," sa en noe overrumplet far. "He he, kanskje æ ska la vær å slikke på stolpen, i tilfelle æ blir sittanes fast..." Hun har humor. "Kanskje like greit, uansett vær," kom det tørt fra den foresatte.

Katter er kule og litt uberegnelige. Særlig farlige er de sjelden. I hvert fall ikke huskatter. Men, tar man bilder av dem i høstmørket blir øynene selvlysende og skumle. Vår Minus, prinsen av mørket, som han også kalles,  er egentlig alt for snill og leken til å passe noen av navnene. 

Rognebær var det mye av i år. Den henger ennå og lokker til seg småfugler. Sist jeg sjekket var det en liten sverm av sidensvanser oppe i nærmeste rognebærtre. Det sies at det blir lite snø om det er mye rognebær. Men, det sies nå mye rart som bare er sant sånn ca. annenhver gang...

Ikke lenge etter at forrige bilde ble tatt kom snøen. En hel masse snø. Eneste man kan gjøre med feilslåtte værspådommer er å overse dem. Og heller bygge en liten finnmarkshøy snødame til advarsel for neste værprofet som måtte prøve seg.
PS. Når det kommer mye snø i oktober, blir det en kort høst...

Dnort

The Sountrack of Our Lives i Tromsø 131012

Ebbot Lundberg og hans trofaste menn har bestemt seg for at 2012 var et passende år å avslutte i. Mulig at det har noe med Maya-kalenderen å gjøre. De er neppe fri for bra låter. For siste plata fra i år var den beste på lenge.

Man benyttet jo siste sjanse og dro til nærmeste konsert. Klarte til og med å overtale fruen til å bli med. 

En langhelg med hele familien i Nord-Norges hovedstad var en del av dealen.

Bandet var godt igang da vi kom noen få minutter etter annonsert starttid.

Ebbot var i storform og ga alt. På et tidspunkt i konserten surret han seg inn i noen filttepper som hang på sidene av konsertlokalet. Han fortsatte å synge og kom seg ut til slutt. I sin svarte kaftan matchet han forsåvidt resten av det mørke lokalet.

  

Mattias Bärjed har et eget band som han skal fortsette med etter at TSoOL er over. Ikke det at Free Fall er noen årsak til at de går fra hverandre nå. Men, det er jo greit å ha noe å pusle med. Han har forresten lagd en del filmmusikk også.

En ung mann ble dratt opp på scenen for å synge sammen med Ebbot. Han sto mest og svingte med armene. Ikke greit å vite hva man skal gjøre med en såpass uberegnelig kar som Ebbot i nærheten. 

Han slapp unna med skrekken...

Resten av bandet, de er hele seks stykker, så ut til å kose seg. Scenen på Verkstedet i Kulturhuset var kanskje ikke den beste. Det ble nok en litt vel hard lyd. TSoOL lager varm musikk.

Men, selv omgitt av betong klarte disse karene å få liv i høstkalde tromsøværinger.

Så da var det bare å si takk for alt. Og det har vært mye og det har vart lenge. Bandet startet i 1995 og har gitt ut 7 album (fire av dem doble) og flere EP-er. Har du ikke hørt dem enda har du gått glipp av mye moro.

Konserten var kjempeskøy den også. Bedre live-band skal du lete lenge, lenge, lenge etter...

Takk til Torbjørn, Mattias, Fredrik, Martin, Kalle og Ian.

Lykke til på egen hånd! 

Hammerfest - Alta i buss

Offentlig transport. Konkurranseutsatt kommunikasjon. Det går alltid en buss. I Finnmark frakter togene bare stein...

 Etter å ha spilt sint fuggel på mobilen en stund ble jeg lei og begynte å knipse bilder i stedet for griser.

En reingjeter samler flokken på firehjulssykkel. Så flere av dem. Ingen som gikk.

Hytter over alt. Den ville naturen lokker og blir stadig mer temmet.

 

Hm, hvor er vi nå? Om noen skulle tvinge på meg en hytte måtte det blitt her.

På vei ned mot Alta. Stilig solblank stein og hærlige høstfarger.

  

Sånn har de det i Alta City. Platesjappa Puskas til høyre på bildet kan anbefales.

Vi tok flyet hjem...