Lukta av fårikål er det vanskelig å formidle i en bildeblogg. Og det ser vel ikke så vanvittig lekkert ut heller. Selv om man pynter med flotte grytekluter. De ble kjøpt på julemessa i Pasvik for over 10 måneder siden. Men, kom nå først til sin rett... Smaken av fårikål er så definitivt høst!
Denne høsten har vi reist mye. Av og til tar man til og med seg reisefølge. Da hun fikk hele sisteraden på Viderøe for seg selv, visste husets yngste å benytte seg av den. Høst og flyving hører forresten sammen. Men, mens trekkfuglene dro sør, dro vi vest. Se forrige bloggpost.
"Se ei frostrose!" sa hun. "Kor? Det e jo mildvær!" kom det fra pappa. "Se på stolpen." sa hun og pekte. "Eh, ja akkurat," sa en noe overrumplet far. "He he, kanskje æ ska la vær å slikke på stolpen, i tilfelle æ blir sittanes fast..." Hun har humor. "Kanskje like greit, uansett vær," kom det tørt fra den foresatte.
Katter er kule og litt uberegnelige. Særlig farlige er de sjelden. I hvert fall ikke huskatter. Men, tar man bilder av dem i høstmørket blir øynene selvlysende og skumle. Vår Minus, prinsen av mørket, som han også kalles, er egentlig alt for snill og leken til å passe noen av navnene.
Rognebær var det mye av i år. Den henger ennå og lokker til seg småfugler. Sist jeg sjekket var det en liten sverm av sidensvanser oppe i nærmeste rognebærtre. Det sies at det blir lite snø om det er mye rognebær. Men, det sies nå mye rart som bare er sant sånn ca. annenhver gang...
Ikke lenge etter at forrige bilde ble tatt kom snøen. En hel masse snø. Eneste man kan gjøre med feilslåtte værspådommer er å overse dem. Og heller bygge en liten finnmarkshøy snødame til advarsel for neste værprofet som måtte prøve seg.
PS. Når det kommer mye snø i oktober, blir det en kort høst...
Dnort






Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Skriv i vei...