Mørketid i Ytrebyen

Om det er lite lys, må det som er igjen brukes med omhu. Ikke alle bilder trenger så mye lys heller. Kvalitet er viktigere enn kvantitet. Derfor bruker jeg sjelden blits. Synes nesten det er litt juks.

Ikke det at det er så aktuelt med blits utendørs. I hvert fall ikke midt på dagen. Naturlig lys holder lenge. "Rushfeldtmoloen" i ytrebyen i Vadsø er jo særdeles pittoresk der den ligger og viser veien til rett side av Varangerfjorden...

Av og til kan også søppel i naturen ta seg bra ut. Denne gamle vedovnen like overfor Ytrebyfjæra ble en gang erstattet av en ny og den gang da, moderne elektrisk ovn. Og sånne gamle jernovner er svintunge. Så eieren fant vel ut at den kunne stå noen dager nede i fjæra.
 

Føling i fjæra er et kjent uttrykk. Hva det egentlig går ut på er jeg usikker på. Men, står man der lenge nok kan jeg garantere at man begynner å føle noe. Kanskje får man hjelp til å sette ting i perspektiv fra havet og bølgene som ruller inn og ikke bryr seg en døyt om finanskrisa og vonde skuldre. 

Sett fra rett vinkel og litt avstand, kan selv Vadsø se ut som en stor by. Med den gamle sildoljefabrikken som høyeste punkt på selve Vadsøya og kirka som høyeste punkt på fastlandet, rager ikke akkurat Vadsø i luften. Men det den mangler i høyde, tar den igjen på lengden.

Det er mye mildvær i Vadsø. Sammenlignet med Kirkenes er hyppigheten av hålkeføre mye større. For noen er glattisen en lite velkommen uvenn. Men, for de yngste er det stort sett bare gøy. Tenk det: En gang i tiden syntes du også det var moro å falle...

Dnort